Hva er prostatakreft? Symptomer, behandling og forebygging

• Hva er prostatakreft?: En kreftform som oppstår i prostatakjertelen, en liten kjertel som produserer sædvæske.
• Vanlige symptomer: Svak urinstrøm, hyppig vannlating, blod i urinen eller sæden, og smerter i bekkenet eller ryggen.
• Diagnose: PSA-test, digital rektal undersøkelse, biopsi, og MR.
• Behandling: Kirurgi, strålebehandling, hormonbehandling, eller aktiv overvåking.
• Forebygging: Sunn livsstil, regelmessig helsesjekk, og tidlig oppdagelse gjennom PSA-testing for risikogrupper.

Prostatakreft er en kreftform som oppstår i prostatakjertelen, en liten kjertel som ligger under blæren og omgir urinrøret. Prostata produserer sædvæske, som er en del av sæden. Kreften oppstår når celler i prostata begynner å vokse ukontrollert. Prostatakreft er vanligvis en langsomt voksende kreft, men i noen tilfeller kan den være aggressiv og spre seg til andre deler av kroppen (metastasere).

I tidlige stadier gir prostatakreft ofte ingen symptomer. Når symptomene oppstår, kan de inkludere:

• Vannlatingsproblemer: Svak urinstrøm, hyppig vannlating (spesielt om natten), og vansker med å tømme blæren fullstendig.
• Blod i urinen eller sæden: Dette er sjeldnere, men kan forekomme.
• Smerter: Smerter i bekkenet, ryggen, eller hoftene, spesielt hvis kreften har spredt seg til skjelettet.
• Erektilsvikt: Problemer med å opprettholde ereksjon kan også være et tegn.

Det er viktig å merke seg at disse symptomene også kan skyldes andre tilstander, som godartet prostataforstørrelse (BPH) eller prostatitt (betennelse i prostata). Hvis du opplever noen av disse symptomene over lengre tid, bør du kontakte legen din.

Hvis det er mistanke om prostatakreft, vil legen din gjennomføre flere undersøkelser for å stille en diagnose:

1. PSA-test: En blodprøve som måler nivået av prostata-spesifikt antigen (PSA). Høye PSA-nivåer kan indikere prostatakreft, men kan også skyldes andre tilstander.
2. Digital rektal undersøkelse (DRU): Legen føler på prostata gjennom endetarmen for å sjekke for unormalheter.
3. Biopsi: En vevsprøve tas fra prostata for å undersøke om det er kreftceller til stede.
4. MR (magnetisk resonans): Brukes for å kartlegge størrelsen og utbredelsen av kreften.
5. Skjelettscintigrafi: En undersøkelse som sjekker om kreften har spredt seg til skjelettet.

Behandlingen av prostatakreft avhenger av hvor tidlig kreften oppdages, hvor aggressiv den er, og om den har spredt seg. Noen vanlige behandlingsalternativer inkluderer:

Aktiv overvåking

For menn med lavrisikokreft (kreft som vokser sakte), kan aktiv overvåking være et alternativ. Dette innebærer regelmessige kontroller med PSA-tester, MR, og biopsier for å overvåke kreftens utvikling.

Kirurgi (radikal prostatektomi)

Her fjernes hele prostatakjertelen, og noen ganger også omliggende lymfeknuter. Dette er en vanlig behandling for kreft som er begrenset til prostata.

Strålebehandling

Strålebehandling kan brukes som en kurativ behandling for kreft som er begrenset til prostata, eller som en lindrende behandling for kreft som har spredt seg. Det finnes to hovedtyper:

• Ekstern strålebehandling: Stråling gis fra utsiden av kroppen.
• Brachyterapi: Små radioaktive kilder plasseres inne i prostata.

Hormonbehandling

Hormonbehandling brukes for å redusere nivået av mannlige kjønnshormoner (testosteron), som kreftcellene trenger for å vokse. Dette er ofte brukt ved kreft som har spredt seg.

Cellegift

Cellegift kan brukes når hormonbehandling ikke lenger er effektiv. Den brukes ofte i kombinasjon med andre behandlinger.

Selv om det ikke finnes en sikker måte å forebygge prostatakreft på, kan noen livsstilsendringer redusere risikoen:

1. Sunn kosthold: Spis mer frukt, grønnsaker, og fullkorn, og reduser inntaket av rødt kjøtt og fettrik mat.
2. Regelmessig trening: Fysisk aktivitet kan redusere risikoen for prostatakreft.
3. Hold en sunn vekt: Overvekt og fedme er forbundet med økt risiko for prostatakreft.
4. Unngå røyking og overforbruk av alkohol: Disse vanene kan øke risikoen for flere typer kreft, inkludert prostatakreft.

Etter behandling vil du trenge regelmessig oppfølging for å overvåke eventuell tilbakefall. Dette inkluderer PSA-tester og kliniske undersøkelser. Noen menn kan oppleve bivirkninger etter behandling, som urinlekkasje eller erektil dysfunksjon. Disse kan ofte behandles med fysioterapi, medisiner, eller andre tiltak.

1. Hvem er mest utsatt for prostatakreft?

Menn over 60 år, menn med familiehistorikk av prostatakreft, og afroamerikanere har høyere risiko.

2. Kan prostatakreft helbredes?

Ja, hvis den oppdages tidlig, er sjansene for helbredelse gode. Selv ved spredt kreft kan behandling gi langvarig kontroll over sykdommen.

3. Hva er PSA-nivået?

PSA (prostata-spesifikt antigen) er et protein som produseres av prostata. Høye nivåer kan indikere prostatakreft, men også godartet prostataforstørrelse eller betennelse.

Prostatakreft er en alvorlig, men ofte behandelbar sykdom. Tidlig oppdagelse er nøkkelen til en vellykket behandling, så det er viktig å være oppmerksom på symptomer og delta i regelmessige helsesjekker, spesielt hvis du tilhører en risikogruppe. Ved å følge rådene i denne artikkelen kan du redusere risikoen for prostatakreft og håndtere sykdommen på best mulig måte hvis den oppstår.

Artikkelen er skrevet av farmasøyt Haakon Rosland

Publisert dato: 13.01.2025

Oppdatert: 13.01.2025

NHI.no