Hva er Karbamid (Urea) og hvorfor er det en superhelt for tørr hud?

Når luften blir kjøligere og vi skrur opp varmen inne, er det mange som merker at huden endrer seg. Den blir stram, tørr, flassete og kløende. I jakten på lindring finnes det én ingrediens som hudleger og eksperter stadig vender tilbake til som en ekte superhelt for tørr hud: Karbamid.

Men hva er egentlig dette stoffet, og hva er det som gjør det så eksepsjonelt effektivt?

Selv om navnet kan høres kjemisk og fremmed ut, er karbamid et stoff kroppen din produserer helt selv. Det er en viktig del av hudens naturlige fuktighetsfaktor (NMF) – et kompleks av stoffer i det øverste hudlaget som har som jobb å holde på fuktighet og opprettholde en sunn hudbarriere.

Når huden er tørr eller har en tilstand som atopisk eksem, har den et lavere nivå av naturlig karbamid. Ved å tilføre det gjennom hudpleie, gir vi rett og slett huden tilbake det den mangler for å kunne fungere optimalt.

Viktig: Karbamidet som brukes i hudpleie er syntetisk fremstilt i laboratorier. Det er svært rent, effektivt og har ingenting med animalske kilder å gjøre.

Det som gjør karbamid så unikt sammenlignet med mange andre fuktighetsgivende ingredienser, er dens doble virkningsmekanisme, som avhenger av konsentrasjonen i produktet.

1. En kraftig fuktighetsgiver (ved 2-10 % konsentrasjon)

I lavere konsentrasjoner, som er vanlig i de fleste kroppskremer og lotions, fungerer karbamid som en humektant. Det betyr at det aktivt trekker til seg fuktighet fra de dypere hudlagene og fra luften rundt, og binder det i det tørre, øverste hudlaget. Dette gir en dyp og langvarig hydrering som mykgjør huden og reduserer stramhet og flassing.

2. En skånsom eksfolierer (ved >10 % konsentrasjon)

I høyere konsentrasjoner har karbamid en keratolytisk effekt. Det betyr at det har evnen til å løse opp og bryte ned bindingene mellom harde, døde hudceller. Dette gjør det ekstremt effektivt for å myke opp og fjerne fortykket, skjellete eller hard hud, for eksempel ved:

• Sprukne hæler
• Trællete hud på hender
• Hudtilstander som psoriasis

På grunn av sine unike egenskaper, er karbamid en ideell ingrediens for en rekke hudtilstander:

• Personer med kronisk tørr hud (xerose): Gjenoppretter fuktighetsbalansen og styrker en svekket hudbarriere.
• Personer med atopisk eksem: Som en del av den daglige vedlikeholdspleien for å holde huden fuktet og forebygge utbrudd.
• Personer med "nuppete" hud (Keratosis Pilaris): Den milde eksfolierende og fuktighetsgivende effekten kan bidra til å glatte ut de små, harde nuppene på armer og lår.
• Personer med sprukne hæler og tørre hender: Kremer med høyere konsentrasjon av karbamid kan forvandle hard og sprukken hud.

For best effekt, påfør krem eller lotion med karbamid på lett fuktig hud, for eksempel rett etter en dusj. Dette hjelper med å "låse" fuktigheten inne.

"Hvorfor svir det litt?" – En Normal Reaksjon

Mange opplever at produkter med karbamid kan gi en lett, prikkende eller sviende følelse de første gangene man bruker dem, spesielt hvis huden er veldig tørr, sprukken eller har små rifter. Dette er ikke farlig, men et tegn på at den aktive ingrediensen jobber med å trenge inn i huden. Ubehaget er forbigående og vil avta etter hvert som hudbarrieren din blir reparert og sterkere.

Er karbamid trygt å bruke i ansiktet? Ja, absolutt. Mange fuktighetskremer for ansiktet inneholder lavere konsentrasjoner av karbamid (typisk 2-5 %) og er svært effektive for tørr og dehydrert ansiktshud.

Kan jeg bruke det hver dag? Ja, karbamid er ideelt for daglig bruk. Regelmessig påføring er nøkkelen til å opprettholde en sunn og velfungerende hudbarriere.

Hva er forskjellen på karbamid og hyaluronsyre? Begge er fantastiske fuktighetsmagneter (humektanter). Hovedforskjellen er at karbamid i tillegg har den eksfolierende (keratolytiske) egenskapen i høyere konsentrasjoner, noe hyaluronsyre ikke har.

• Store Medisinske Leksikon (sml.snl.no)
• Norsk Helseinformatikk (NHI.no)
• Dermatology and Therapy (Vitenskapelig tidsskrift)
• American Academy of Dermatology (AAD)

Artikkelen er skrevet av farmasøyt Haakon Rosland

Publisert dato: 01.09.2025

Oppdatert dato: 01.09.2025